Spotlight: Handycat

I Spotlight tar vi en prat med produsenter og beatmakere som sjelden får like mye oppmerksomhet som hovedartisten. I dette intervjuet tok vi en prat med den frisinnede musikeren Handycat.

I korte trekk, hvem er Handycat?
En frisinnet musikersjel og produsent fra Oslo.

Når starta du med musikken?
Musikken har vært med meg så lenge jeg kan huske. Det hele begynte med min besettelse av ’sikken’, den bærbare Sony-kassettspilleren som jeg fikk til to-årsdagen min. Gikk sjeldent noe sted uten den. Som kid spilte jeg masse piano, fiolin og sang. Satt ofte foran pianoet og improviserte. Beatmaking kom inn i bildet mot slutten av 2003, da en venninne hooka meg opp med Fruityloops.

Da var jeg 15 og jeg følte at jeg endelig hadde funnet min greie. Hiphop og beatmaking var som en playground for meg og en av tingene jeg virkelig elsket ved det var hvor åpent det var, at man kunne sample nesten hva som helst, klippe og flippe det til noe ugjenkjennelig. Cratedigging ble en interesse som det gikk mye tid og penger til, noe som også åpnet meg for veldig mye forskjellig musikk. Det er noe magisk og tidløst ved det å kunne gi glemte skatter nytt liv i en ny kontekst. Gamle innspillinger bærer liksom preg av nostalgi, støv og støy. Men dette gjorde også at jeg gikk bort fra det å spille ting selv og å utforske essensen av det jeg egentlig ville uttrykke. Musikken jeg lager nå for tiden er i større grad laget fra scratch, uten noen begrensninger i forhold til sjanger – føler at det blir mere autentisk slik. 

Det kan vel sies at du er del av en veldig mannsdominert musikksjanger. Hvordan har du opplevd det?
Jeg har opplevd mye rart på godt og vondt, men det jeg har opplevd mest av er at folk alltid har en formening om hva du lager. før de har hørt hva du har å komme med basert på at du er en kvinne i gamet. Det kan jo ikke være bra hvis de ikke allerede har hørt om deg type of thing. Jeg tror det er både en fordel og en bakside ved det. Man blir fort dømt, men samtidig så skiller man seg ut. En annen ting er at den norske hiphopscena fremdeles er ungsinnet og en skrikende drittunge på mange måter. Flesteparten har et ganske maskulint og hardt uttrykk mens jeg har vært på en mere myk, feminin underground vibe.

Har fått mye mer cred av folk i statene og andre steder rundt om i verden enn jeg har gjort her i moderlandet, men jeg er ikke bitter for det egentlig. Jeg tror og håper at det er mer rom for oss nå i tiden fremover. Det har vært positivt, men samtidig tøft å møte på så mange fordommer som er i denne bransjen. Musikk skal jo egentlig føre oss mere sammen. Det positive med disse fordommene er at jeg har blitt en mere selvsikker person og erfart at man alltid bør gå sin egen vei. Det har gjort at jeg virkelig har gått inn i meg selv for å finne ut hva jeg vil lage – noe som er ekte, fra hjertet, lyd som i seg selv er en opplevelse og som tar tak i deg fremfor å bare være et inntrykk. Kan vel si at musikken min har reflektert en urban stil siden det er det jeg har vært omgitt av, men har alltid hatt en høyere visjon. Den urbane delen har ledet til at jeg har lært meg veldig mye basic og hatt både ups and downs i samarbeid med andre, men har lært mye av det.

Handy1

Hvilke artister har du jobbet med i Norge og internasjonalt?
Har jobbet med en rekke undergroundheads i statene som fastflow-geniet Gajah, Paulie Rhyme, Taiyamo Denku, Sabac Red fra Non Phixion og Keith Murray blant de mest kjente. Her til lands har jeg blant annet jobbet med Erik de Torres, Tfuzz (G.O.D.S), Linda Vidala, Seed, Conurbia og Evig poesi. Har alltid hatt mest fokus på å lage instrumentaler, så er det det har blitt mest av.

Hvilke verktøy bruker du for å produsere musikk?
Jeg bruker Logic, et AKAI midi-keyboard med pads, min elskede Aston Spirit mikrofon og diverse instrumenter som gitar, kalimba, fløyter og perkusjon.

Hva inspirerer deg?
Alt og ingenting. Har alltid blitt inspirert av ting som gir en følelse av nostalgi, som gamle instrumenter. Tidsmessig så vil jeg si at jeg er mest inspirert av 70- og 90-tallet og mye ancient østlig musikk. Finner mye inspirasjon i andres musikk, samtidig så kan stillhet inspirere meg like mye. Musikk er som meditasjon for meg.

Hvem er favorittprodusenten(e)?
Hadde aldri klart å skulle velge én, men favorittene har alltid vært Madlib, Wax Tailor, Nujabes, Dilla, Premier, El-P og MF Doom.

Sjekk ut Taiyamo Denku og Keith Murray over en Handycat-beat her:

 

Hvilken norsk artist skulle du ønske du kunne samarbeidet med?
Liker musikken til Isabella Dos Santos veldig godt, så hun kunne jeg gjerne ha jobbet med. 

Har du noen gode råd til jenter som vil prøve seg som beatmakere?
Vær deg sjæl og gjør din greie! Søk ut noen gode lærere som kan hjelpe deg på veien.

Har du noen prosjekter på gang?
Jobber med en solo-EP som skal ut i år, som er et eksperimentelt prosjekt med et organisk preg som jeg gleder meg til å dele. Noen av låtene synger jeg på, mens andre spor er instrumentaler. Har også en beat tape in the works med en litt mer klassisk sound. Utover det så jobber jeg med Linda Vidala om dagen, vi har co-produsert en låt som kommer ut nå i løpet av sommern som heter ”Hakuna Matata”. Jobber også med jazzvokalisten Renate Rubini som er utrolig flink og som har steppa litt utenfor jazzen den siste tiden.   

Sist, men ikke minst: hvis du kunne jobbet med en artist (død eller levende) hvem?

Quasimoto!