Møt: Mikael Noguchi

Secur i 1988. Piece på skolen.

I Møt tar vi en prat med interessante personer innen musikk, kunst og kultur. I dette andre intervjuet tok vi en prat med kunstneren Mikael Noguchi.

Mikael Noguchi ble født i Stockholm i 1976 og vokste opp i forstaden Tullinge i Botkyrka. Der tilbragte han sine første 14 år før han flytta til Skedsmokorset i 1990. «Etternavnet mitt stammer fra min far som er fra Japan». I 2018 bor Mikael sentralt i Oslo sammen med samboer og tre barn.

Mikael har gått grunnkurs i tegning, men fullførte ikke skolen da han ble ansatt hos spillutvikleren Funcom som spillgrafiker. I dag jobber han som Art Director hos Megapop AS i Oslo hvor han lager spillgrafikk. Noguchi har jobbet med spill hos forskjellige studioer siden 1994. «Jeg har også et enkeltmannsforetak, der det går mest i illustrasjon, veggmalerier, kunst og ting relatert til det».

Mikael_Noguchi_Eric_Ness_Christiansen_timber_2016
Mikael Noguchi, Eric Ness & Christiansen Timber (2016)

Mikael har alltid likt å tegne. Han ser på seg selv som en «tegnenerd». Han har vokst opp med grafitti og som tenåring forsøkte han opptil flere ganger å få egne tegneserier publisert, uten hell. I 14 års alder begynte han å lage grafikk på Amiga 500. «Jeg forsvant fort inn i Amiga, demo-scenen». Dette gjorde at Mikael fikk mer erfaring og ble godt vant til å jobbe på lag med andre. Han dro til The Gathering på Hamar i 1994 og deltok i en grafikk-konkurranse. Dette resulterte i en jobb hos Funcom, men han vant ikke konkurransen. «Bidraget mitt var vel greit nok og jeg hadde ikke kopiert fra Frazetta eller Boris Valejo som de fleste andre gjorde på den tiden»  Dette var på en tid hvor man ikke kunne utdanne seg til å bli spillutvikler og omtrent de eneste som var egnet til jobben var folk fra demo-scenen. Det var nettopp det Funcom gjorde. De huka tak i folk fra demo-scenen og en av dem var Mikael Noguchi. «Rundt 90% av de ansatte på Funcom var mellom 17 – 19 år gamle og alle var selvlærte som meg. Jeg kom inn i illustrasjon gjennom det også, men det var ikke før rundt i 1998 jeg begynte å få ting publisert». Mesteparten av arbeidet til Mikael på denne tiden var enten  for rollespillbøker eller lignende. «Jeg gjorde noe for reklamebransjen på den tida, men ting har forgrenet seg mer etter det og jeg har nå muligheten til å gjøre mer av det jeg har lyst til». Det har alltid vært målet, det å kunne gjøre det han har lyst til.

En episode Mikael husker spesielt godt som utslagsgivende for hans utvikling var da Tommy Tusj (skaperen av Dølle Døck) sa at tegneseriene hans var dårlige. «Han sa at tegneseriene mine var crap. Det fikk meg bare til å ville prøve hardere. Han hadde jo helt rett! Hadde han ikke sagt det så hadde jeg kanskje fortsatt i samme crappy spor. Who knows?». Mikaels interesse for graffiti oppstod på midten av 80-tallet, da han så musikkvideoen til Rock Steady Crew i 1984. Det var musikkvideoen til hitlåta «Hey You». «Da jeg så den tigeren som er i bakgrunnen i den videoen, fikk jeg øynene opp! Året etter kom de danske «tyggiskortene» og det tok helt av. Alle begynte å bombe med Posca-markere. Det var tags overalt. Noen begynte å male piecer. De fleste var direkte bites fra de danske piecene. Det var i 1985 jeg lagde min første piece». Og den aller første piecen var en kopi av de danske tyggis-kortene som han malte i garasjen til en kompis. Da var Mikael 9 år gammel.

de danske graffkortene 1985
De danske «graffkortene» (1985)

«Faren min bodde i Norra Botkyrka, langs röda linjen. Der var det mye graff langs T-banelinja. Jeg var også heldig nok til at jeg vokste opp på et sted sammen med veldig mange 1. og 2. generasjons writere. Mania, Baze, Bonus, React og en haug med andre som jeg så opp til. Jeg hang mye rundt eldre folk på den tiden og vi pleide å snike oss inn til byen for å racke maling, markers og dyser. Vi hang også mye rundt toglinja, som på den tiden var som et slags «Hall Of Fame». Spesielt strekningen mellom Stuvsta og Älvsjö utenfor Stockholm. Der pleide vi å sjekke ut nye pieces av Razor, Cazter, Dhemn & Merly og mange av de beste. Alt fikk stå temmelig urørt, i mange år, helt til alt ble fjernet rundt år 2006.

jag1_secur_rabeks_2014
Jag, Secur, Rabeks (2014

Mikael var ikke så fornøyd med det ulovlige aspektet ved graffiti. Han likte best å male svære malerier på store flater. «Men det er jo klart at det ble mye faenskap. Mye trashing, nasking, innbrudd også lignende. Det hang vel kanskje mer sammen med at jeg var en rastløs gutt i begynnelsen av tenårene». Han la den delen av kunsten bak seg etter at han flyttet til Norge og interessen for graffiti begynte gradvis å forsvinne. Han kjente ikke noen andre på Skedsmo som holdt på med graffiti på den tida. Det tok 20 år før interessen dukket opp igjen og da ble det med lovlige piecer. «Jeg må takke Pay 2 og Duck! Det var de som inviterte meg til å bli med. Den piecen fikk jeg med i det aller siste nummeret av Fatcap Magazine, før de la ned».

poker_secur_duck_2016
Poker, Secur & Duck (2016)

I starten av graffitikarrieren gikk det i mye «bombing». «Det var rett og slett bare digg å dra tags på en flate. Vi hadde alltid markers på oss + skokrem som vi fylte med vår egen blanding med maling. Det var poppis med de tykke Posca-pennene til å begynne med. Jeg var bare en toy som ville være som de eldre writerne og fikk en del kjeft av dem i starten. Jeg husker at jeg tagget ned kjelleretasjen til en seks år eldre writer (Mania). Jeg håpet vel at han skulle se at jeg også var flink. Det var ikke populært! Han fikk skylda for de stygge tagsa mine! Samme writer tok meg på fersken da jeg jeg bitet en av hans piecer nede på stasjonen, på en sekk jeg skulle tegne på for en kompis. Han var nok ganske oppgitt over meg».

drabant vol. 3
Drabant Vol. 3

Etter hvert ble Mikael kompis med en tre år eldre writer, Secre,  som ble en slags mentor. «Han hjalp meg mye. Vi skisset mye, bomba og gjorde en masse faenskap. Jeg var alltid yngst, men fikk henge med de eldre fordi jeg var flink til å lage characters». Det er en del av det fine med graffiti. Er du god nok – så er du en av gutta. Alder eller hvor du kommer i fra spiller liten rolle. «Jeg husker en episode der jeg og Secre gikk langs Stuvsta (Hall of fame) og så på pieces langs togsporet. Det var en mørk kveld og vi så ikke toget som kom mot oss bakfra. Veggene var for høye så vi kunne ikke hoppe over og vi hadde gått langt fra perrongen. Så det eneste vi kunne gjøre var å slenge oss ned mot bakken og holde oss så nær veggene vi kunne. Det var jævlig skummelt å ha toget dundrende forbi bare noen desimeter fra hodene våres».

secur_oslo_urban_2016
Secur @ Oslo Urban (2016)

Mikael fant graffnavnet sitt i en rute fra et Judge Dredd-blad. Etter å ha sett ordet «Security» kuttet han det ned til Secur. Dette var i 1988. «Da jeg flyttet til Norge skrev jeg Spasm og Absurd en stund. Absurd var også et av mine alias innen Amiga demo-scenen som samtidig hadde blitt til stor interesse hos folk, og som etterhvert tok over for graffen. I 1992 var det helt slutt. Har vel malt en håndfull ganger etter det, mellom 1992 og 2012, men ingenting som er nevneverdig». Nå maler han bare lovlig. «Det er digg at det finnes noen vegger i Oslo der det er lov». Interessen for graffiti har blomstret opp igjen de siste årene og etterspørselen er tilstede. «Så det blir noen jobber der også. Deilig å ikke alltid sitte på et kontor».

at-at_driver_2017
AT «AT Driver» (2017)

Man kan jo lure på hvordan Mikael har blitt så god til å tegne. «Jeg har aldri sluttet å tegne og alltid hatt interesser som har vært relatert til tegning, på en eller annen måte. Graff, skulptur, tegneserier og grafikk er jo relatert. Har hatt noen kompiser som har vært like nerdete på tegning som meg. Både før og etter jeg begynte å jobbe. Vi har prøvd det meste av teknikker og vært i gjennom både croquis, storyboarding, animasjon og spillgrafikk. Så det er jo ting man tar med seg videre . Jeg blir sjeldent fornøyd med det jeg gjør og har alltid et ønske om å bli bedre. Det finnes alltid folk som er bedre enn meg så jeg prøver bare å være best på det jeg kan».

drm termos
Noguchi «DRM -Termos» (2018)

Da Noguchi var ved sin spede graffiti-begynnelse hadde han graffitiartisten Secre som mentor. Han lærte mye av han. Senere har han tegnet mye med kompiser og kollegaer. Blant dem finner vi kunstneren Sverre Malling. «Siden vi bodde på samme sted og gikk på samme skole, hang vi mye sammen og tegna da vi var tenåringer. Det var en viktig tid for meg og for å holde interessen ved like. Etter at jeg begynte å jobbe så hadde jeg to kollegaer, Joachim Barrum og Chester Lawrence, som jeg jobbet og bodde samme med. Vi tegna også mye sammen og var tente på å utvikle tegneferdighetene. Nå er det bare meg og bobla mi».

Rabeks_Secur_2014
Rabeks & Secur (2014)

Om sin egen strek/stil har Mikael dette å si: «Jeg føler at den er ganske preget av at jeg aldri har nok tid på meg. Den er strekbasert, noe karikert og ganske clean. Jeg er ikke fan av for mye rot og streker. Liker å holde ting cleant og enkelt. Mye av det jeg lager er inspirert av tegneserier. Det er vel det som kjennetegner det mest. Det går fort å tegne og jeg like å arbeide fort. Litt Goseki Kojima, litt Moebius, Gimenez og Jamie Hewlett finner man nok i streken min (hvis man ser nøye etter) og man kan nok spotte at jeg har arbeidet med spill lenge. Det er ganske semi-realistisk og halvkarikert. Sånn jeg liker det».

skisse til et veggmaleri pÜ tõyen 2017
Skisse til et veggmaleri på Tøyen (2017)

«Jeg henter mye inspirasjon fra mennesker jeg møter og ser. Særlig når jeg sitter på trikken eller bussen. Jeg er glad i people watching».  Inspirasjonskildene er mange. «Jeg har hatt mange faser der jeg har vært veldig oppslukt av andres arbeid. Skulle jeg nevnt kun en person som har inspirert meg mye så måtte det ha vært Moebius (Jean Giraud). Han kan tegne alt og få alt til å se interessant ut. Egon Schiele er vel også alle tegneres favoritt? Det er vel derifra jeg har den litt overdrevne karikerte greia fra».

drabant2 design_2014
Drabant Vol. 2 Design (2014)

Mikael Noguchi har jobbet med mange prosjekter opp igjennom årene og under kan du lese om noen av de han har mest lyst til å fremheve.

  • Container-prosjektet i Drammen sammen med Eric Ness Christiansen. «Dette prosjektet er noe av det større jeg har vært med på sånn rent størrelsemessig». 700 kvadratmeter ble dekorert og det ble brukt rundt 7-800 spraybokser. «Det var surrealistisk å ha en skisse på ca. 30 x 10 cm bli dekorert på 4 x 6 shipping-containere som hver er på 2,5 x 12 meter».
  • Mikaels bokprosjekter sammen med DN´s journalist Øyvind Holen, Drabant Vol 1 og 2. «Vi vant Sproingprisen for beste norske tegneserie for den første boka og ble nominert i samme kategori for den andre boka. Nå har vi akkurat blitt ferdig med den tredje og siste boka som kommer ut i august 2018. Jeg synes det ble den beste boka i serien og er foreløpig veldig stolt over den».
  • Utstillingen på The Thief i 2017. «Dette var min første soloutstilling og det var gøy å produsere all kunsten. Hadde rundt 2 uker på meg å produsere 9 bilder. Da jeg ble spurt hadde jeg bare et bilde klart, så det var et ganske stort press. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet sånn generelt».
  • I 2015 lagde han en promo-vegg forJustin Bieber som artisten spredde på sosiale medier. «Det fikk ganske bra med spredning. Er ikke fan, men det var et morsomt oppdrag».
  • Dokumentaren Takin Ova på Nrk. «Jeg var med på å lage noen animerte sekvenser. Det var veldig kult å få være med på dette. Skulle bare ønske at jeg hadde mer tid på meg og at jeg kunne fått lagd noen flere sekvenser. Fikk også lagd en del portretter av mange artister. Det var kult».
  • A Tribe Called Quest. «Jeg lagde et svært maleri på canvas i forbindelse med det siste ATCQ-albumet. Canvaset ble hengt i Strøget-passasjen. Det var to forsøk på å prøve å stjele det og på det tredje forsøket gikk det. Det har ikke dukket opp enda. Alltid lurt på hvem som har det i stua si nå».
  • Coverart for albumet «Contakt Vol. 2» for Madcon. «Albumart og en haug med singelomslag. Det var kult å lage et omslag og få gate-fold vinylen i samlinga. Det er et fett album».
NRK_takin ova_2017
Til dokumentarserien Takin Ova på Nrk

Det har blitt noen samarbeidsprosjekter med tiden. «Jeg har samarbeidet mye med Eric Ness Christiansen fra Drammen. Vi ble kjent etter at jeg organiserte et lite jam på GSF i forbindelse med boklanseringen av Drabant Vol. 2. Han inviterte meg med til Ugangprosjektet i Drammen for å male. Etter det har vi jobbet ganske mye sammen på diverse prosjekter. Han henter meg inn til jobber og jeg gjør det samme. Vi har forskjellige styrker, utfyller hverandre og arbeider godt sammen. Han er en visjonær som liker å tenke stort og annerledes og det liker jeg. Jeg digger også å male med YMF (Your Mamas Favourite Crew) og Rabeks (ASK crew). Det er digg å bare kjøre rendyrka graff greier med dem. Da slapper jeg av».

secur_rabeks_spkrbox_2014
Secur & Rabeks for Spkrbox (2014)

Fremover vil Noguchi jobbe med noen større og mindre prosjekter som starter opp etter sommeren. «Det blir hovedsakelig en del veggdekorasjoner, men også illustrasjoner. Vi har akkurat fullført «Drabant Vol. 3» og Øyvind Holen kommer også snart ut med «Nye Hiphop-hoder» som jeg har laget omslaget til. Jeg jobber også med noen artister som kommer ut med noen greier i august og september. Det er sjeldent stille nå om dagen, men det er slik jeg foretrekker å ha det».

hipohop_hoder_2018
Omslaget til Nye Hiphop-hoder. Noguchi og Holen. (2018)

Samarbeidet med Øyvind Holen oppstod da Holen skrev en faktabok for ungdom som het Hiphop (2009) og trengte en illustratør. Redaktøren Steffen Sørum kontaktet Mikael og ville ha han til å illustrere den. «Vi hadde et møte og boka ble til. Den endte opp med veldig mange illustrasjoner, til og med noen korte tegneseriesider. Vi vant kulturdepartementets pris for boka i 2009 og begynte å leke med tanken om å gjøre en ordentlig tegneserie siden vi begge var interesserte i det og landet på å lage noe om graffiti som til slutt ble til Drabant-serien. Nå har vi gitt ut 5 bøker sammen».

Litt om Drabant-serien: Drabant handler om Fredrik som flytter inn til Oslo fra et lite sted på landet. Han er interessert i graffiti og kommer i kontakt med Victor som er interessert i det samme. De begynner å henge sammen og vikler seg inn i litt av hvert. «Boka startet med et ganske stramt manus og jeg tegnet vel ut 5-6 sider. Vi evaluerte det og fant ut at det ikke funket noe særlig. Jeg tror vi tok for mye utgangspunkt i at folk ikke visste så mye om graffiti og da ble det litt for naivt og overforklarende».

drabant vol. 2 2014
En side fra Drabant Vol. 2

«I det andre utkastet så ga vi faen i hva folk allerede visste (eller ikke visste) og bare kjørte på. Jeg ville ha en realistisk feel og bestemte meg tidlig for at jeg ønsket å ha en ganske utvasket og dempet palett for å gjenspeile det generelle hiphop utrykket på den tiden som i store trekk var gritty. Jeg hentet mye inspirasjon fra filmen «Kids» og den franske filmen «La Haine». Vi inkluderte mange piecer og tags som faktisk har eksistert i Oslo for å knytte det ordentlig til virkeligheten. Øyvind la også inn en del bits og pieces for å ta leseren tilbake til midten av 90-tallet. Alt fra konkrete plasser som ikke eksisterer lenger, pieces, mennesker, mote og musikkreferanser. Visse ting er hentet fra personlige erfaringer eller ting som har skjedd med folk vi kjenner».

drabant_vol. 2_2014_nach
«Nach» fra Drabant Vol. 2

Drabant Vol. 2 er fortsettelsen på historien. Denne gangen havner en venn av hovedpersonene i en tragisk ulykke som får store konsekvenser. Karakteren Camilla er på «club-kjøret», sliter med å holde på jobben sin og møter en tvilsom A&R fra musikkbransjen som lover henne gull og grønne skoger. Fredrik og Victor gjenforenes. De ble bitre fiender etter en hendelse i den første boka og nå er Politiet på sporet av dem.

drabant3
Drabant 3 (c) Cappelen Damm

«Den tredje boka skal jeg ikke si så mye om, men jeg kan fortelle at dette blir avslutningen på historien. Vi har også hentet inn writers som Celt og Kneck som spiller et par roller og ikke minst Skil og Kaos fra Sverige. Denne gangen har vi lagt inn mange easter eggs i bakgrunnen som jeg håper er til glede for leserne. Jeg synes denne boka er den beste av de tre. Det kan virke som at vi endelig fant formen på det tredje forsøket selv om jeg også er glad i de to første». Drabant Vol. 3 kommer i august!

custom_Drabant_kicks
Custom Drabant kicks

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Mikael Noguchi kan du sende henvendelser på Facebook, Instagram (@miknog) eller på e-post til miknog@gmail.com.

Hvis du lurer på om Mikael Noguchi tar alle slags oppdrag, har kunstneren dette å si om saken: «Som regel gjør jeg det jeg tror passer stilen min. Jeg får en del rare forespørsler og da pleier jeg å si at jeg nok ikke er mannen til å gjøre det. Det har også skjedd at jeg sender ting videre til andre illustratører hvis jeg føler at de kan gjøre en mye bedre jobb».

Under kan du se mer av kunsten til Mikael Noguchi:

Denne bildekrusellen krever javaskript.